Boligsameiets ansvar for skader på bygningen

Hovedregelen for å få erstatning er at det kreves at det er noe å bebreide den som har voldt skaden. Dersom dette ikke foreligger blir spørsmålet om sameieren kunne tilkjennes erstatning etter reglene om erstatningsansvar uten skyld. Men erstatningen kan bortfalle helt eller delvis dersom man selv har medvirket til skaden eller unnlatt å forhindre den. Erstatningen kan også bortfalle dersom det er urimelig etter en konkret vurdering at skadevolder må betale.

Utgangspunktet etter loven er at det er den enkelte sameier som har vedlikeholdsansvaret for sin leilighet, mens skader på fellesarealene er det sameiet som tar seg av. Denne konkrete skaden var kommet som følge av innsig av vann fra pipe som ble ansett som fellesareal. Vannet kom inn på grunn av de ekstraordinære nedbørsmengdene høsten 2000. Det var enighet mellom partene at det ikke forelå noen bygningstekniske mangler, slik at sameiet ikke kunne på noen måte bebreides for skaden. Men på tross av dette kommer lagmannsretten etter en konkret vurdering til at siden det var pipen som ikke klarte å stå mot de ekstreme nedbørsmengdene, og denne var fellesareal, burde fellesskapet dekke skadene.

Sameieren som fikk vannskadene hadde heller ikke medvirket til skadene eller unnlatt å forhindre den, slik boligsameiet hevdet. Det var de som måtte bevise at skadene skyldtes sameieren, og slike bevis hadde de ikke.

Lagmannsretten kom heller ikke til at det var urimelig å pålegge sameiet å betale erstatningen. Det var til sammen 62 sameiere, og det ville bli lite å betale for hver av dem. Formålet med et boligsameie er tross alt at slike skader dekkes av alle i fellesskap, og at tapet dermed kan fordeles på flere.

Dommen viser at en skade kan være sameiets ansvar selv om sameiet ikke har direkte skyld i skaden. Det vil bero på en helhetsvurdering, der det sentrale vil være om det er rimelig at fellesskapet skal dekke skadene som har skjedd i den enkeltes leilighet.

Vi bistår klienter over hele landet.