Dom: Prisavslag ved arealavvik/arealsvikt ved bolig

Kommentarer fra Codex Advokat Oslo AS:

Saksøker kjøpte en leilighet på Majorstuen i Oslo høsten 2011. De fikk opplyst at leiligheten hadde et P-ROM på 145 kvm. En tid etter overtakelse reagerte saksøker på arealet i leiligheten, og fikk denne kontrollmålt. To kontrollmålinger viste at boligens faktiske P-ROM var 134 kvm. Dette medførte et arealavvik på 11 kvm.

Saksøkte fikk leiligheten kontrollmålt til 136 kvm, hvilket innebar et arealavvik på 9 kvm.

Tingretten la til grunn at det arealmessige avvik var på 9 kvm. Mangelskravet var ikke bestridt. Sakens kjerne var følgelig beregning av prisavslaget.

Saksøker anførte at det ved fastsettelsen av kvadratmeterpris ikke skal foretas fradrag for leilighetens tomteverdi. Dette fordi et slikt fradrag ikke vil være rimelig ved leiligheter – og spesielt ikke leiligheter i sentrale strøk. Tingretten sa seg enig i dette, og slo fast at tomtefradrag ikke skulle foretas.

Tingretten beregnet prisavslaget til ca 70% av gjennomsnittlig kvadratmeterpris. Dette utgjorde kr. 240.000,-, hvilket var i samsvar med saksøker sitt krav. I tillegg ble saksøker tilkjent kr. 10.475,- i erstatning og kr. 115.000,- i saksomkostninger.

INSTANS: Oslo tingrett – Dom

DATO: 2013-01-30

DOKNR/PUBLISERT: TOSLO-2012-108815

STIKKORD: Eiendoms- og bruksrett. Lov om avhending av fast eigedom § 4-12.

SAMMENDRAG: Saksøkerne ble tilkjent 240 000 kroner i prisavslag for etter å ha kjøpt en leilighet i Oslo som viste seg å være 9 kvm mindre enn opplyst ved kjøpet. De saksøkte fikk ikke medhold i at det skulle gjøres fradrag for tomtekostnadene ved utmålingen av prisavslaget.

PARTER: Claes Harald Bendiksen og Lin Signe Muus Bendiksen (for begge: Advokat Finn Linde Eriksen) mot Protector Forsikring ASA og Charlotte Maria Brindem-Maribø (for begge: Advokat Ragnhild Krefting Kullerud).

Saken gjelder krav om prisavslag som følge av arealsvikt ved kjøp av fast eiendom.

Framstilling av saken

Saksøkt 2, Charlotte Maria Brindem-Muribø (« selger ») la eiendommen beliggende i Jacob Aalls gate 25 B, gnr. 215, bnr. 133, snr. 11, i Oslo kommune (« eiendommen » eller « boligen »), ut for salg høsten 2011. I salgsoppgaven og i verdi- og lånetaksten ble det opplyst at eiendommens primærareal var målt til 145 kvm.

Saksøkerne, Lin Bendiksen og Claes Harald Bendiksen, kjøpte eiendommen 11. oktober 2011. Kjøpesummen var kr 5 750 000 og overtakelsesdato var 10. januar 2012.

I anledning salget tegnet selger eierskifteforsikring i Protector Forsikring ASA (« Protector »), saksøkt 1. Det er ikke bestridt at forsikringen omfatter selgers mangelsansvar i denne saken.

Kort tid etter overtakelsen fikk saksøkerne mistanke om at eiendommens primærareal var mindre enn det som var oppgitt ved kjøpsinngåelsen. Saksøkerne tok da kontakt med Frogner Takst AS v/ takstmann Sjur A. Lindheim. Lindheim foretok en oppmåling av leiligheten og i arealoppmåling datert 13. februar 2012 fant Lindheim at eiendommens primærareal var 134 kvm. Saksøkerne, representert ved advokat Finn Linde Eriksen, sendte den 12. mars 2012 reklamasjon med krav om et prisavslag stort kr 327 000. Det ble samtidig fremsatt et forlikstilbud pålydende kr 300 000.

Protector avslo tilbudet i brev av 11. mai 2012. I brevet ble det fremsatt tilbud om fullt og endelig oppgjør ved at de saksøkte utbetalte kr 100 000.

Saksøkerne avslo tilbudet og rekvirerte deretter en ny kontrollmåling for å underbygge sitt standpunkt. Taksthuset v/ takstmann Egil Christiansen foretok en ny oppmåling. Også han målte eiendommens primærareal til 134 kvm, jf. befaringsrapport av 25. mai 2012. De saksøkte fremsatte etter dette nytt forlikstilbud stort kr 150 000, jf. epost av 28. juni 2012.

****

Saksøkerne, representert ved advokat Finn Linde Eriksen, tok ut søksmål for tingretten i stevning av 26. juni 2012. I stevningen ble det fremsatt krav om prisavslag oppad begrenset til kr 327 000, samt krav om erstatning for utgifter til sakkyndigrapporter, samt saksomkostninger.

De saksøkte, representert ved advokat Ragnhild Krefting Kullerud, tok til motmæle i tilsvar av 14. august 2012. I tilsvaret ble ikke mangelsansvaret som sådan bestridt, men de saksøkte var uenige i saksøkernes erstatningsutmåling. De saksøkte la ned påstand om frifinnelse mot å betale kr 113 793, samt at det ble krevet erstatning for saksomkostningene.

I prosesskriv av 6. desember 2012 fremla de saksøkte sakkyndigrapport av 4. desember 2012 utarbeidet av takstmann Vidar Aarnes. Av rapporten fremgår det at Aarnes målte arealavviket til å være 9 kvm, ikke 11 kvm som lagt til grunn i de to nevnte rapporter saksøkerne har fremlagt i saken.

I prosesskriv av 19. desember 2012 1 justerte saksøkerne sin påstand til å kreve prisavslag oppad begrenset til kr 240 000. De saksøkte, på sin side, justerte sin påstand til krav om frifinnelse mot betaling av kr 150 000.

Hovedforhandling ble avholdt 9. januar 2013.

Saksøkerens påstandsgrunnlag

Eiendommen har en mangel etter kjøpekontrakten og etter avhendingsloven § 3-8. Eiendommen ble markedsført med et primærareal på 145 kvm. Når primærarealet i realiteten viser seg å være 134 kvm, kan det ikke bestrides at det er gitt uriktige opplysninger i salgsdokumentasjon og verdi- og lånetakst. Arealsvikten, stor 7,6%, ligger innenfor rammen av hvor stort arealavvik som skal regnes som mangel.

Mangelen gir grunnlag for et prisavslag tilsvarende boligens verdireduksjon, jf. avhendingsloven § 4-12. Prisavslaget må vurderes skjønnsmessig. Saksøker vil understreke eiendommens høye kvadratmeterpris, samt det forhold at arealsvikten var en direkte årsak til at saksøkerne ikke kunne gjennomføre den endring av planløsning som eiendommen ble markedsført med.

Det riktige arealavviket er 11 kvm, og ikke 9 kvm, som anført av motparten.

Utgangspunktet for beregningen av prisavslaget må være å finne kvadratmeterprisen ved å dele kjøpesummen på det antall kvadratmeter som eiendommen er opplyst å være, og deretter gange kvadratmeterprisen med antallet manglende kvadratmeter, dvs. 11. Dette gir et utgangspunkt på kr 436 195. Fra dette beløpet skal det gjøres fradrag, jf. rettspraksis. Det skal likevel ikke gjøres fradrag for tomtekostnad ettersom denne allerede er innbakt i kvadratmeterprisen. Dommen motparten bygger sitt resonnement på, LB-2001-2603, gjelder en enebolig, og ikke en leilighet i sentrale strøk som i herværende sak. Rettspraksis viser at domstolen har utmålt prisavslag for arealavvik i størrelsesordenen 40-100% av gjennomsnittlig kvadratmeterpris. Etter en skjønnsmessig helhetsvurdering vil et moderat og rimelig prisavslagskrav i herværende sak være 55% av nevnte beløp på kr 436 195, altså kr 240 000. I dette kravet ligger innbakt økt dokumentavgift på kr 6-7000.

Mangelen gir også saksøkerne krav på erstatning, all den tid selger ikke kan sies å ha vært ukjent med arealsvikten, jf. avhendingsloven § 4-14. Det vises til at selgers far er tidligere gårdeier, at selger skal ha oppgitt et primærareal på 125 kvm til myndighetene i forbindelse med nye regler for eiendomsbeskatning, samt at styreleder ved en anledning skal ha informert selger om at en annen leilighet av samme størrelse i sameiet tidligere ble målt til mindre enn det selger opplyste om sin leilighet i salgsprosessen. I den forbindelse krever saksøkerne erstatning for sine utgifter til sakkyndig rapporter, til sammen kr 10 475 kroner.

Saksøkerens påstand

1. Charlotte Maria Brindem-Muribø og Protector Forsikring ASA dømmes in solidum til å betale prisavslag til Lin Bendiksen og Claes Harald Bendiksen med et beløp fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til 240 000 kroner, med tillegg av alminnelig forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven regnet fra og med 11. juni 2011 til betaling skjer.

2. Charlotte Maria Brindem-Muribø og Protector Forsikring ASA dømmes in solidum til å betale erstatning til Lin Bendiksen og Claes Harald Bendiksen med et beløp fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til 10 475 kroner, med tillegg av alminnelig forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven regnet fra og med to uker etter at stevning forkynnes og til betaling skjer.

3. Charlotte Maria Brindem-Muribø og Protector Forsikring ASA dømmes in solidum til å saksomkostninger til Lin Bendiksen og Claes Harald Bendiksen.

Saksøktes påstandsgrunnlag

At arealsvikten utgjør en mangel, bestrides ikke av de saksøkte. Det er m.a.o. kun utmålingen av prisavslaget som er tvistetema i saken.

Arealsvikten utgjør kun 9 kvm og 6,2%, ikke 11 kvm og 7,6%, som anført av motparten. Arealsvikten er dermed så liten at den ligger helt i grenseland av hva som kan anses som en mangel. Dette bør få betydning for utmåling av prisavslaget.

Utmåling av prisavslag skal skje på et skjønnsmessig grunnlag. Det bestrides at utmålingen skal skje etter den matematiske modellen som saksøker anfører. Antall kvadratmetre på leiligheter er ikke det mest avgjørende for prisen. Erfaringer viser at f.eks. romløsning er en mer prisavgjørende faktor. At saksøkerne ikke fikk endret sin planløsning i tråd med det de planla ved kjøpet skal ikke ha betydning for utmåling av prisavslaget.

Det må gjøres fradrag i to omganger. For det første må tomteverdien og andre særskilte verdier trekkes ut slik at man tar utgangspunkt i den rene verdien av boligen før man finner gjennomsnittlig kvadratmeterpris som multipliseres med arealavviket i kvadratmeter, jf. LB-2001-2603 og T-Oslo-2001-11, samt Rt-2003-612. Dette gir et utgangspunkt på kr 260 689 (4 200 000kr/145kvm=28 965kr, 28 965kr*9kvm=260 689kr). I tillegg må billigste areal legges til grunn ettersom de 9 kvm som mangler, aldri har eksistert og heller ikke kan henføres til noe bestemt rom. Kvadratmeterprisen må halveres før prisavslaget fastslås, aml. LB-2001-2603. Riktig utmålt prisavslag beløper seg dermed til kr 130 445 (260 689/2=130 445kr).

Det bestrides at selger kjente til arealavviket ved salget.

At selger er dekket av eierskifteforsikring skal ikke virke inn på utmålingen av prisavslaget.

Erstatning for saksøkernes utgifter ingeniør Egil Christiansen, store kr 7 350, bestrides. Utgiftene til Frogner takst, store kr 3 125, bestrides derimot ikke.

Saksøkerne avslo i forkant av saken et tilbud om å løse saken i minnelighet ved å få utbetalt kr 150 000. Hvis saksøkerne skulle få medhold i sitt krav, anføres at avslaget av det rimelige forlikstilbudet utgjør tungtveiende grunner som gjør at de saksøkte bør fritas for erstatningskrav for saksomkostningene, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd bokstav b).

Saksøktes påstand

1. Protector Forsikring ASA og v/ styrets leder og Charlotte Maria Brindem-Muribø frifinnes mot å betale kr 150 000

2. Lin Bendiksen og Claes Bendiksen idømmes sakens omkostninger med tillegg av Lovens forsinkelsesrente fra dommen er rettskraftig til betaling skjer.

Rettens vurdering

Prisavslag:

Det er ubestridt at det foreligger mangelsansvar etter at oppgitt kvadratmeterstørrelse ved boligsalget viste seg å være for høyt. Det er videre uomtvistet at det skal utmåles et forholdsmessig prisavslag etter avhendingsloven § 4-12 første ledd. Tvisten knytter seg hvordan utmålingen av prisavslaget skal skje. Uenigheten knytter seg for det første til hvilket arealavvik som skal danne utgangspunktet for beregningen. For det annet er partene uenige om hvordan prisavslaget skal beregnes, herunder om det i beregningen skal gjøres fradrag for tomtekostnad og det forhold at de manglende arealene aldri har eksistert og dermed ikke kan tilordnes noe bestemt rom.

Det har vært foretatt tre kontrollmålinger av leilighetens areal etter saksøkernes overtakelse. Takstmennene Sjur Arne Lindheim Haram og Egil Christiansen kom begge frem til at leilighetens reelle areal var 134 kvm, mens takstmann Vidar Aarnes konkluderte med et areal stort 136 kvm. Retten kan ikke legge til grunn målingen foretatt av Egil Christiansen ettersom han ikke har medberegnet arealet som medgår til innvendige « kasser », f.eks. pipeløp. Han har dermed ikke beregnet arealet med ytterveggene som eneste begrensning, slik det skal etter Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling av boliger – 2008. Retten kan ikke fastslå hvilke av Aarnes og Lindheim Harams målinger som med størst sannsynlighet gir uttrykk for den mest eksakte målingen. De benyttet samme metode for oppmåling, og begge avga grundige og overbevisende forklaringer for retten om hvordan målingene ble foretatt. Verken Aarnes eller Lindheim Haram kunne peke på grunner som gjorde at de to respektive målingene hadde et 2 kvm stort innbyrdes avvik. Begge takstmennene pekte på at leiligheten var en spesielt vanskelig leilighet å måle, og at avviket lå innenfor det man må regne med tatt leilighetens mange ulike vinkler i betraktning. Spørsmålet må dermed løses ut fra bevisbyrdebetraktninger. Tvilsrisikoen må gå utover saksøkerne som er parten som fremmer kravet. Retten legger dermed til grunn at arealavviket er stort 9 kvm.

Det følger av avhendingsloven § 4-12 første ledd at prisavslaget skal beregnes forholdsmessig. Dette innebærer at kjøpesummen skal reduseres like mye som eiendommens verdi reduseres på grunn av mangelen. Det følger av relevant rettspraksis, jf. f.eks. LB-2001-695, at prisavslaget skal fastsettes skjønnsmessig.

De saksøkte har hevdet at tomtekostnad skal trekkes ut av kjøpesummen slik at det tas utgangspunkt i den rene verdien av boligen før man finner gjennomsnittlig kvadratmeterpris som deretter multipliseres med antall manglende kvadratmetre. Dette ble også fremholdt av takstmann Vidar Aarnes i hans forklaring for retten. Dette er det klare utgangspunktet for eneboliger, men retten er ikke enig i at slikt fradrag normalt skal gjøres for leiligheter i bysentrale strøk. Til støtte for sin anførsel har de saksøkte vist til to dommer fra hhv. Borgarting lagmannsrett, LB-2001-2603, og Oslo tingrett, TOSLO-2001-11291. Førstnevnte sak omhandler arealavvik i en enebolig og er dermed ikke veiledende for herværende problemstilling. Vurderingene i sistnevnte dom fra tingretten i 2002 er ikke videreført i praksis. Etter en gjennomgang av relevant rettspraksis finner retten at slikt tomtefradrag ikke har vært normalen i sammenlignbare saker omhandlende leiligheter, jf. for eksempel LB-2010-29304 og LG-2008-75570. Retten kan for øvrig slutte seg til de vurderinger Aron Solheim gir uttrykk for i pkt. 4.2 i sin artikkel « Utmåling av prisavslag ved innendørs arealavvik », jf. I: Tidsskrift for eiendomsrett nr. 2/2006 s. 109:

« Grant Carlsen legger i sin matematiske modell til grunn at tomtekostnaden skal trekkes ut ved beregning av prisavslaget. Ved kjøp av leiligheter vil dette etter min mening ikke være riktig. Dette følger først og fremst av det faktum at det ved beregningen av leiligheters verdi i eiendomsmarkedet er vanlig å ta med leilighetens beliggenhet i den beregnede gjennomsnittlige kvadratmeterpris. Derfor ser en ofte i oversikter over utviklingen i eiendomsmarkedet at arealprisen på leiligheter er forskjellig i ulike byer og bydeler i de store byene. Arealprisen uten fradrag for tomtekostnaden gir derfor det riktigste bildet av hvordan markedet beregner prisen på leiligheter. »

Etter tingrettens vurdering er det hensiktsmessig å la beregningen ta utgangspunkt i den prosentvise reduksjon av kjøpesummen som arealsvikten utgjør. Dette gir et utgangspunkt på kr 356 897. Det må gjøres fradrag i dette matematiske utgangspunktet ettersom det er flere faktorer enn antall kvadratmetre som influerer på kjøpesummen. Verken antall rom, standard eller balkong påvirkes av arealavviket. I herværende sak vet man dessuten ikke hvilket areal mangelen knytter seg til – arealsvikten knytter seg til areal som aldri har eksistert. Ved beregningen av prisavslaget må man dermed ta utgangspunkt i det « billigste » arealet, jf. LB-2010-29304. Retten kan slutte seg til det Aarnes skriver om dette under pkt. 4 av sin vurdering:

« Kjøper har i dette tilfellet fått like mange dører, bad, kjøkken, rom, stikkontakter, vinduer, balkong, etc, som forventet. Markedet vil ikke reagere med full prising, så lenge planløsningen og alt som ble vurdert ved visning er likt. »

Takstmann Aarnes fremholdt for retten, og i sin rapport av 4. desember 2012, at han vurderte at et prisavslag stort 140 000 ville gi det riktigste bildet av hvordan markedet ville reagert hvis arealavviket var kjent ved salget. Dette utgjør ca. 39% av det matematiske utgangspunktet nevnt over. Aarnes kom frem til dette ved å trekke tomtekostnadene ut av boligens kjøpeverdi, og deretter gjøre et 50% fradrag i dette. Takstmann Christiansen vurderte at kr 350 000 vil utgjøre et riktig prisavslag i denne saken. Til grunn for sin vurdering tok Christiansen utgangspunkt i et 11 kvm stort arealavvik.

Etter en skjønnsmessig vurdering finner retten at det totale prisavslaget passende skal settes i samsvar med saksøkernes krav, nemlig til kr 240 000. Dette utgjør i underkant av 70% av det matematiske utgangspunktet.

I sin vurdering har retten funnet at takstmann Aarnes har gjort for store fradrag i sin vurdering. Retten er for det første uenig i at det skal gjøres frdrag for tomtekostnadene, jf. det som sies om dette ovenfor. For det annet er det rettens vurdering at et ytterligere fradrag på 50% av resterende verdi er for høyt og ikke i tråd med det som har vært lagt til grunn i rettspraksis i sammenlignbare saker, herunder RG-2001-461, LB-2001-695, LB-2001-2603, LG-2005-67090, LG-2008-75570 og LB-2010-29304. I disse sakene ligger prisavslaget på 40-100% av det matematiske utgangspunktet i respektive saker.

Retten har i sin vurdering vektlagt at arealavviket i herværende sak vanskeliggjorde endring av planløsningen i leiligheten. Etter rettens vurdering begrenser dette størrelsen på fradraget ettersom leiligheten ble solgt som et oppussingsobjekt, hvor selger presenterte forslag til endring av planløsning i salgsprosessen. I en slik sammenheng hadde leilighetens størrelse en helt konkret betydning utover den psykologiske effekt det opplyste antall kvadratmetre har for kjøpere flest.

Retten kan ikke se at betraktninger knyttet til hvor nær arealsvikten er nedre grense for hva som kan sies å utgjøre en mangel er relevant ved utmålingen av prisavslaget, all den tid prisavslaget uansett beregnes med utgangspunkt i antall manglende kvadratmetere.

Inkludert i prisavslaget ligger erstatning for den delen av innbetalt dokumentavgift som knytter seg til arealsvikten, ca. kr 6-7000.

Saksøkerne har krevet forsinkelsesrenter på beløpet etter forsinkelsesrenteloven beregnet fra 11. juni 2011. Rentekravet er ikke bestridt i saken. Retten tar kravet til følge.

Erstatning:

Saksøkerne har videre krevet erstatning for de utgifter som er påløpt i forbindelse med innhenting av sakkyndigrapporter fra takstmennene Sjur Arne Lindheim Haram og Egil Christiansen, til sammen kr 10 475, jf. avhendingsloven § 4-14. De saksøkte har ikke bestridt ansvar for utgiftene påløpt i forbindelse med rapport fra Lindheim Haram, store kr 3 125. De resterende kr 7 350, påløpt i forbindelse med rapport fra Christiansen, ble imidlertid bestridt.

Retten finner at vilkårene for erstatning er oppfylt. Det er for det første ikke tvilsomt at mangelen faller innenfor selgers ansvarsgrunnlag slik det er beskrevet i avhendingsloven § 4-14 første ledd, jf. § 4-5. Det er heller ikke tvilsomt at utgiftene må regnes som direkte tap. Det vises her til forarbeidene til § 4-14, jf Ot.prp.nr.66 (1990-1991) pkt. 7:

« Andre døme på direkte tapspostar kan vere utgifter til sakkunnige, samt andre direkte utlegg parten har hatt som følgje av avtalebrotet, t d reise- og telefonutgifter. »

Retten finner videre at utgiftene har vært rimelige og nødvendige for at saksøkerne skulle kunne vurdere om det var grunnlag for å kreve prisavslag, samt for å få et utgangspunkt i vurderingen av hvor stort kravet skulle være.

Saksøkerne har krevet forsinkelsesrenter på beløpet etter forsinkelsesrenteloven beregnet fra to uker etter at stevning ble forkynt. Rentekravet er ikke bestridt i saken. Retten tar kravet til følge.

Saksomkostninger:

Det følger av tvisteloven § 20-2 første og annet ledd at en part som har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. I vurderingen skal det tas utgangspunkt i påstandene slik de er fremsatt i stevning og tilsvar som er avgjørende.

I herværende sak har saksøkerne fått medhold i sitt krav slik det ble justert i prosesskriv av 19. desember 2012. 1 I stevningen ble det imidlertid krevet et prisavslag stort kr 327 000 kroner. Retten har, under tvil, kommet til at saksøkerne har fått medhold i det vesentlige og at de dermed har krav på full erstatning. Retten har i vurderingen vektlagt at saksøkerne har vunnet frem i den delen av saken som utgjorde tvistens kjerne, nemlig hvilke prinsipper som skal legges til grunn for utmåling av prisavslaget, herunder om det skal gjøres fradrag for tomtekostnadene.

Retten finner at det ikke foreligger tungtveiende grunner, jf. § 20-2 tredje ledd, som skulle tilsi at de saksøkte helt eller delvis skal fritas for erstatningsansvar. Det vises til at de saksøktes forlikstilbud, relativt sett, lå betydelig lavere enn saksøkernes krav, samt at saksøkerne hadde god grunn til å forfølge saken for domstolene all den tid de saksøkte under hele saksforberedelsen fastholdt at det måtte gjøres fullt fradrag for tomtekostnadene i utmålingen av prisavslaget.

Saksøkerne har krevet erstatning for sakskostnader store kr 164 000 inkl. mva med tillegg for rettens gebyr, hvorav kr 149 579 utgjør advokatsalær. Det følger av tvisteloven § 20-5 første ledd at full erstatning skal dekke nødvendige utgifter som det var rimelig å pådra ut fra betydningen av saken. De saksøktes prosessfullmektig fremholdt at kravet var for høyt. Retten er etter en helhetsvurdering kommet frem til at kravet er noe for høyt sammenlignet med saker av lignende karakter. Retten har i sin vurdering sett hen til at saken hadde et begrenset omfang både juridisk og faktisk. Retten finner skjønnsmessig at erstatningen passende skal settes til kr 115 000.

Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er stort sakstilfang i Oslo tingrett.

Domsslutning

1. Charlotte Maria Brindem-Muribø og Protector Forsikring ASA dømmes in solidum til å betale prisavslag til Lin Bendiksen og Claes Harald Bendiksen med 240.000 – tohundreogførtitusen – kroner, med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum, regnet fra og med 11. juni 2011 og til betaling skjer.

2. Charlotte Maria Brindem-Muribø og Protector Forsikring ASA dømmes in solidum til å betale 10.475 – titusenfirehundreogsyttifem – kroner i erstatning til Lin Bendiksen og Claes Harald Bendiksen, med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum, regnet fra og med to uker etter at stevning ble forkynt og til betaling skjer.

3. Charlotte Maria Brindem-Muribø og Protector Forsikring ASA dømmes in solidum til å betale 115.000 – hundreogfemtentusen – kroner til Lin Bendiksen og Claes Harald Bendiksen innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.

1 Rettet i medhold av tvl. § 19-8 første ledd. Lise Klavenesess.

Flere dommer:

Prisavslag etter avhendingsloven

Vi bistår klienter over hele landet.