Husleieloven § 1-8: Forbud mot diskriminering
Husleieloven § 1-8 inneholder et forbud mot diskriminering. Bestemmelsen ble endret med virkning fra 1. januar 2009 som følge av den allerede vedtatte diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Også etter straffelovens bestemmelser er det forbundet med straff dersom noen nektes varer eller tjenester på bakgrunn av diskriminering. Bestemmelsen i straffeloven får også anvendelse på boligmarkedet, dette ble fastslått av Høyesterett i en avgjørelse fra 1999.
Ring
22 93 38 50Etter bestemmelsen i husleieloven er det forbudt å legge vekt på en persons kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering.
Det er dermed som en alminnelig regel forbudt å legge vekt på ovennevnte omstendigheter ved utleie av husrom. Dette gjelder videre som utgangspunkt for alle typer husrom, og uavhengig av hvem som er utleier. Videre følger det direkte av loven at kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering ikke regnes som saklig grunn til å nekte opptak i husstand, fremleie eller personskifte. De nevnte forhold kan heller ikke tillegges vekt ved opphør av et leieforhold.
Bevisbyrde
Dersom det foreligger grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering, er det utleier eller de som har utført handlingen som må sannsynliggjøre at den påståtte diskrimineringen ikke har funnet sted.
Dette kalles omvendt bevisbyrde og innebærer at det ikke er den som mener seg diskriminert mot som må bevise diskrimeringen, men snarere at det er den som angivelig har diskriminert som må bevise sin uskyld.
Erstatningsansvar
Brudd på husleielovens bestemmelser om forbud mot diskriminering, kan medføre et erstatningsansvar for utleier. For at leietaker skal ha krav på erstatning, er det flere vilkår som må være oppfylt.
Det må for det første foreligge et ansvarsgrunnlag. Det alminnelige ansvarsgrunnlaget er skyldansvar, og vurderingstemaet er om utleier i det konkrete tilfellet har opptrådt uaktsomt, eller i strid med normal handlemåte. I tillegg må den som har blitt utsatt for diskrimineringen, kunne påvise et konkret økonomisk tap. Dette kan for eksempel være at vedkommende har måttet leie et tilsvarende leieobjekt et annet sted, med samme betingelser, men til en høyere leiesum.
Det kreves videre at det foreligger årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet. Årsakssammenhengen må videre være adekvat. Det vil si at tapet var påregnelig for utleier som noe han eller hun måtte regne med som en følge av diskrimeringen.
Codex Advokat Oslo AS besitter spisskompetanse i husleierett. Ta kontakt med oss i dag for en samtale.
Vi bistår klienter over hele landet.
